LESSON 16.

Forming the Plural of Nouns ( continued).
Nouns ending in 'agh' usually form the plural by changing 'agh' into 'ee'. The following irregular plurals also end in 'ee':

Singular. Plural.

cleigh hedge cleighee
feeagh raven fee
feeaih deer feeaihee
guiy goose guoiee
jiulean lodger jiuleanee
keyrrey sheep kirree
lheiy calf lheiyee
lourane foetus louranee
lugh mouse lughee
moddey dog moddee
mwaagh hare mwaaie
ollay swan ollee
roosteen nudist roosteenee
urley eagle urlee

Plurals in 'eeyn':

bunney sheaf bunneeyn
cagliagh boundary caglieeyn
claare list claareeyn
claddagh river bank claddeeyn
colbagh heifer colbeeyn
cuishlin vein cuishleeyn
curnaght wheat curneeyn
daunse dance daunseeyn
doonaght sabbath dooneeyn
drillin spark drilleeyn
scoarnagh throat scoarneeyn
shiaghtin week shiaghteeyn
eaddagh cloth, material eaddeeyn
farling farthing farleeyn
genniagh sand genneeyn
gounagh heifer gouneeyn
keynnagh moss keyneeyn
kynney race, people kynneeyn
laair mare laaireeyn
lhergagh slope lhergeeyn
losserey plant lossreeyn
mullagh top mulleeyn
pishin kitten pisheeyn
puiddin pudding puiddeeyn
skillin shilling skilleeyn
taarnagh thunder taarneeyn
tullagh second tulleeyn


READING PRACTICE.

ASHLISH VAXEN.

Skeeal Shenn Vretin.


Dooyrt e hirveishee rish: "Hiarn, nagh vel eh shaghey yn traa dhyt dy ee?" Agh cha row bioys ny spyrryd faagit ayn er son graih yn voidyn. Lheim eh er mooin e chabbyl, yn dooinney s'trimshee va rieau fakinit ec dooinney as varkee eh dys y Raue.

Son shiaghtin ve ayns fardail dy arral bee ny jough da'n Impir. Cha n'eaishtagh eh rish arraneyn na skeealyn erbee; cha jinnagh eh veg agh cadley as streeu liorish ooilley ny saaseyn d'od eh dy chadley reesht, er-yn-oyr dy voddagh eh fakin y voidyn shid. Un laa haink guilley stiagh ayns e hamyr as d'insh eh da dy row yn sleih neuaashagh as loayrt dy-lunagh noi er-yn-oyr nagh ghow eh tastey jeh red erbee grait ny jeant. "Ghooinney aeg," dooyrt Maxen. "Cur lhiat hym deiney creeney yn Raue as inshym daue yn oyr dy vel mee trimshagh."

Hoie ny deiney creeney mygeayrt y mysh, as dooyrt Maxen.

"Gheiney chreeney yn Raue, ta ashlish er ve aym. Ayns yn ashlish honnick mee moidyn, as ta mee smooinaghtyn wheesh moee nagh vel bioys ny spyrryd faagit aynym, as cha jargym smooinaghtyn er red erbee agh ish."

"Hiarn," d'reggyr ny deiney creeney, "fakin dy vel oo briwnys shin feeu dy choyrlaghey oo, shoh nyn goyrle: dy der oo chaghteryn stiagh ayns tree ayrnyn y theill dy hirrey son moidyn dty ashlish. Myr nagh s'eu cre'n oie ny laa oddys cur bioys dhyt."

Hroailt chaghteryn rish blein, wandrail harrish y theill, shirrey naight mychione yn ellan, y cashtal, as moidyn ashlish Vaxen. Agh ec kione ny bleeaney, ga dy row ad er n'akin ymmodee ellanyn, ymmodee cashtalyn, ymmodee moidynyn, cha row ad er n'gheddyn veg mysh yn ashlish. Va'n Impir ny s'trimshee na rieau nish; smooinee eh nagh naikagh eh yn voidyn dy-bragh reesht, as va ooilley ooryn e chadley tarroogh lesh ashlishyn myr dy beagh eh er ve dooisht, as tra v'eh dooisht v'eh dreamal ooilley yn traa.

Eisht choyrlee Ree ny Romanee yn Impir dy immeeaght magh dy helg myr v'eh er n'yannoo er laa yn ashlish. Ren eh myr shen as haink eh dys broogh ny hawin raad v'eh er chadley

"Shoh yn boayl va mee lhie tra va'n ashlish aym," dooyrt eh, "as veih shoh va mee jeeaghyn dy gholl my heear''

(Tannaghtyn)